Waldhorn – Cecilie Therese Nereng

Den største utfordringen for ferske hornister er at alt av samspill ofte foregår med utgangspunkt i B-dur natura. Dette er ikke en god toneart for unge hornister ved spilling av unisone melodier fra grunntonen. Det er avgjørende at hornistene trener opp gehøret fra begynnelsen. Det er tett mellom naturtonene, som spilles på åpent grep. Disse tonene må gjenkjennes før man begynner å spille toner med andre grep. Av den grunn vil oppstarten hos hornister føles noe langsommere enn hos de andre instrumentene, men utvidelsen av registeret vil gå i et raskere tempo hvis «grunnmuren» er på plass. Velg repertoar fra begynnelsen som tar hensyn til hornistenes behov for naturtoner.

Viktige elementer for nybegynneren

• Munnstilling: Tommelfingerregelen er at man bør ha 2/3 av munnstykket over leppene, og 1/3 under, men andre måter kan også fungere fint.
• Spill uten «bollekinn».
• Instrumentet kan kjennes tungt. Støtt da sjallstykket på høyre lår.
• Løft hornet til munnen. Det er viktig at hornet ikke ligger i fanget og at nybegynneren prøver å bøye seg frem til hornet.

Oppstartstoner og omfang

• Start med å spille og kjenne igjen notert enstrøken C og F. Fyll på med D og E. Dette er vanligvis nok første semester.
• Noen lærer lettere lysere toner, andre mørkere toner først. Dette avgjør om de skal lære C-dur- eller F-dur-skala (fra lille f til enstrøken F) først.
  • «Skjøt på» den andre skalaen når den første er trygg nok.

Instrumentvalg

For en ung nybegynner anbefales det å begynne på barnehorn som er noe mindre enn de vanlige hornene. Om nybegynnere får spille på et barnehorn klarer de tidlig å holde rett, og alt faller lettere riktig på plass. Når man er blitt litt større kan man gå over til et større horn, da gjerne et enkelthorn med to tilleggsventiler (en kvartventil og en stoppventil i tillegg til de tre faste ventilene). Spiller hornisten på et enkelthorn med fem ventiler vil man ha dekket alle behov man vil kunne møte på i et skolekorps eller voksenkorps. Det finnes også dobbelthorn, men dette har man sjeldent behov for i amatørkorps og –orkestre.

Althorn – Astrid Tynning

Althorn er primært eit instrument som blir brukt i brassband. Det er eit godt instrument å byrje på om du skal starte å spele eit messinginstrument. Dei aller fleste klarer å få lyd i instrumentet etter ei kort innføring.

Viktige element for ein nybyrjar

• Små elevar rekk ikkje alltid ned til golvet med beina. Då kan det være eit tips å bygge opp ein liten fotskammel for å få ei god sittestilling.
• Den venstre handa skal bære vekta av althornet, medan den høgre handa trykker ned ventilane.
• Du kan støtte instrumentet inntil kroppen. Pass på at det er armane som held instrumentet oppe, og ikkje kroppen. Det blir finare klang om du klarar å halde instrumentet utan å bruke kroppen som støtte.

Starttonar og omfang

• Det kan variere kva tone som er den første elevane klarar å spele på althorn. Mange startar med å spele C, medan andre startar med å spele ein G.
• Samle elevane på ein C og gjer dei medvitne på at det er ein C dei treff.
• Når du skal lære dei ulike sangane er det greitt å starte med tonane rundt låg C. Du kan anten gå oppover med C, D og E, eller nedover til H.
• Når elevane har kontroll på desse tonane kan du gå vidare oppover til F og G.
• Ikkje stress med toneomfanget. Det er stor variasjon i kor lang tid elevane brukar på å lære seg å komme oppover i registeret. Gjer elevane medvitne på å lytte til det dei spelar, slik at dei sjølv kan høyre om dei spelar rett tonehøgde.

Trombone – Susanne Bjørgum Torgersen

Trombonen skiller seg fra de øvrige messinginstrumentene ved at den har en sleide. Koordineringen mellom sleiden, luften og tungen er grunnlaget for godt trombonespill. Sleiden er i sin natur upresis, og instrumentet kan derfor være utfordrende å starte opp med. Opptrening av gehøret er derfor viktig for trombonister, og det kan være lurt å tenke på dette når du velger musikanter. Instrumentet er tungt å holde i starten, så elevene må være fysisk skikket til, og ha lange nok armer til å rekke ut til posisjonene.

Det finnes tromboner med og uten kvartventil, denne tilsvarer 6. posisjon på sleiden. Har du flere trombonister i ditt aspirant eller junior-korps er det lurt om alle enten har tromboner med eller uten kvartventil. Trombone er et såpass visuelt instrument at det kan bli mye forvirring hvis ikke. Når musikantene blir litt eldre og tryggere er dette en mindre utfordring. Sleiden har syv posisjoner, 1. posisjon er helt innerst og 7. helt ytterst. Start med relativt små munnstykker.

Husk at trombonister trenger god plass foran seg, også ved marsjering.

Viktige elementer for nybegynnere

• Notestativet skal være plassert på elevens høyre side, slik at de kan ha en rett kroppsholdning uten at klokkestykket kommer i veien for notelesingen.
• Sleiden er ekstra skjør og kan fort bli dårlig eller treg bare fra små bulker. Husk å alltid feste låsen på sleiden, og plasser trombonen trygt i pausene, helst på et trombonestativ.
• Sleiden bør smøres ofte, og det er lurt å ha en sprayflaske med vann til å friske opp smøringen. Treg sleide gjør det vanskeligere å spille, og kan føre til dårlig teknikk.

Oppstartstoner og omfang

• Start med store B, lille C og lille D natura.
• I løpet av kort tid lærer de også Ess og F natura.
• Er det lettere for musikanten å starte på F enn B, er dette også en god starttone. Fortsett med Ess og D. Vær oppmerksom på at C er 6. posisjon som er vanskelig å nå for musikanter med korte armer om de ikke har et instrument med kvartventil.
• Etter et år bør de kunne hele B-dur-skala pluss enstrøken C, store A og store G

Notasjon og tilpasning til nybegynnere

• I janitsjar noteres trombonen i C i F-nøkkel
• I brassband noteres trombonen i B i G-nøkkel
  • Basstrombonen noteres i C i F-nøkkel
• Gi nybegynnere stemmer med mye repeterte toner
• Hvis trombonen ikke har kvartventil, bør lille H unngås (7. posisjon)

Eufonium/baryton og tuba – Guri Røsok og Sverre Jacobsen

Eufonium/baryton

Se eufonium/barytonvideoen her (åpnes i nytt vindu)

Eufonium, eller baryton som instrumentet også kalles i janitsjarkorps, er et instrument som nybegynneren relativt enkelt får lyd i. Elevens høyde har en viss betydning for å kunne holde instrumentet, men 9-10 åringer har sjeldent problemer med å håndtere dette. Mange mener at åndedrettet fungerer best når en står og spiller blåseinstrument. Eufonium har en størrelse som krever at barnet ønsker å få sitte.

I brassband noteres både eufonium og baryton i g-nøkkel i B. I janitsjar brukes både g-nøkkel i B og f-nøkkel i natura. I en del sentral- og søreuropeisk korpsmusikk følger det med eufoniumstemmer i f-nøkkel transponert til B, noe som er vanskelig å lese for de fleste her til lands. Bruk heller C-stemmene.

Det er videre referert til natura.

Oppstartstoner og omfang

• Mange lærebøker starter med B natura. Eleven kan like gjerne treffe F1 eller B2 de første forsøkene.

• Det greieste er å starte med åpen tone, løst grep, for kun å kunne fokusere på å lage lyd. B1 er fin å starte på for gradvis å bygge opp embochuren.
• Bygg ut registeret gradvis. Bruk gjerne tid på tretonemelodier med tonene B1, C1, D1.

Eufonium/baryton og tuba – Guri Røsok og Sverre Jacobsen

Eufonium/baryton

Eufonium, eller baryton som instrumentet også kalles i janitsjarkorps, er et instrument som nybegynneren relativt enkelt får lyd i. Elevens høyde har en viss betydning for å kunne holde instrumentet, men 9-10 åringer har sjeldent problemer med å håndtere dette. Mange mener at åndedrettet fungerer best når en står og spiller blåseinstrument. Eufonium har en størrelse som krever at barnet ønsker å få sitte.

I brassband noteres både eufonium og baryton i g-nøkkel i B. I janitsjar brukes både g-nøkkel i B og f-nøkkel i natura. I en del sentral- og søreuropeisk korpsmusikk følger det med eufoniumstemmer i f-nøkkel transponert til B, noe som er vanskelig å lese for de fleste her til lands. Bruk heller C-stemmene.

Det er videre referert til natura.

Oppstartstoner og omfang

• Mange lærebøker starter med B natura. Eleven kan like gjerne treffe F1 eller B2 de første forsøkene.

• Det greieste er å starte med åpen tone, løst grep, for kun å kunne fokusere på å lage lyd. B1 er fin å starte på for gradvis å bygge opp embochuren.
• Bygg ut registeret gradvis. Bruk gjerne tid på tretonemelodier med tonene B1, C1, D1.

Tuba

I Norge er det vanlig med tubaer som er stemt i Ess, B, C og F. I brassband brukes som regel bare Ess- og B-tubaen, mens i janitsjarkorps er også C-tubaen mye i bruk. Noen korps bruker også sousafonen i marsj-sammenheng.

De fleste åtte- til tiåringer som begynner å spille tuba, kan ha utfordringer med at instrumentet er stort og tungt. Det er derfor viktig at instrumentet som utleveres ikke er av de største. Jeg vil derfor anbefale en liten Ess- eller B-tuba. For noen musikanter kan det være nødvendig å sitte på en pute den første perioden. Hvis man ikke har tubaer som er tilpasset musikanten, kan musikanten spille baryton det første året. Allikevel kan man kalle instrumentet for tuba. Overgangen fra baryton til tuba er ikke stor.

I brassband noteres notene i G-nøkkel, i både B og Ess, mens i janitsjarkorps noteres notene for tuba i F-nøkkel i natura. I noen notesett finnes det transponerte stemmer i F-nøkkel. Dette brukes ikke i Norge.

Det er viktig å ta vare på tubaistene! Har korpset økonomi til det, kan musikanten ha et instrument hjemme og et der hvor undervisningen foregår. Et annet tips kan være å skaffe en soft-bag for å kunne frakte instrumentet på ryggen. Da er instrumentet mer utsatt for bulker, så kasse anbefales på turer.

Marsj-sesongen kan være en utfordring for unge tubaister. Det er viktig med bæresele, gjerne polstret, som er tilpasset musikanten. Riktig tilpasning/bøying av noteklype er også avgjørende.

Oppstartstoner og omfang

• Det er vanlig å starte på en åpen tone, løst grep på instrumentet. Start-tonen er derfor forskjellig ut ifra hvilken stemming instrumentet har.

• Hvis man velger ess-tuba, så starter musikanten på ess-natura som er et «løst grep».
• Fokuser på å lage fin og stor lyd i starten med åpen klang. Syng gjerne tonene/melodiene først.

• Bygg ut registeret gradvis slik at man får automatisert trykking og notelesing.
• Bruk gjerne tid på tretone-melodier slik mange lærebøker er bygget opp.

Viktige elementer for nybegynneren

• Finn en sittestilling som er naturlig slik at musikanten får god kontakt med instrumentet
• Pust gjennom munnen
• Start øvingen med først å spille/summe på munnstykket
• Sett munnstykket under underleppa slik at overleppa får vibrere fritt
• Prøv gjerne å holde fast en blyant mellom leppene for å bevisstgjøre munnvikene
• Pust gjennom munnen. Øv på en naturlig innpust-utpust
• Hastigheten på utpusten er med på å definere tonehøyden
• Ansats med liten «t» og stor «O»

Stell og vedlikehold

Vask instrumentet i lunkent såpevann ved å føre instrumentbørster gjennom munnrør, munnstykke og bøyler. Læreren viser hvordan. Barnet trenger hjelp av foreldre eller lærer.

Bruk bøylefett eller hvit vaselin på bøylene. Ventilene smøres jevnlig med ventiloje.

Tørk av gammel smøring før du tilfører ny.