Obo – Marion Walker

Oboen er ifølge Guiness rekordbok verdens vanskeligste instrument å spille (sammen med harpe), men dette er vel å merke oboen som er bygget for voksne. Nå finnes det flere ulike barnevennlige varianter som tas mer og mer i bruk. Tyskland og Norge er foregangsland i dette arbeidet. I disse landene brukes disse ulike obotypene: barneobo (en slags barokkobo), ungdoms- og voksenobo. Fordelen med barneoboer er lavere vekt, færre klaffer, mindre motstand i instrumentet og langt lavere risiko for skade/reparasjoner.

Viktige elementer for nybegynneren

• Det kan være krevende å starte med voksenobo før musikanten er 12 år gammel. Barn under 9 år bør tilbys barneobo, over 9 år, ungdomsobo. Ungdomsoboen kan brukes i mange år fremover.
• Oboister bør ha to eller flere rør som de veksler på å bruke. Det er viktig at spillelærer får vite om rørene ikke virker.
• Kjøp av rør må gjøres via spillelærer som kan tilpasse rørene til eleven.
• Hold oboen rett opp og ned når den ikke spilles på. Når oboisten bukker, kan oboen peke skrått opp til venstre.
• Det finnes tommelstøtter for høyre tommel som kan bedre fingerstillingen.
• Hvis det er vanskelig å få lyd i dybden, eller hvis oboisten treffer oktaven over, er det ofte biting som er problemet. Senk haken.

Oppstarttoner og omfang

• Vanligste starttoner er H, A og G.
• Utvid deretter nedover med Fiss (hvis barneobo, bruk F – vent med Fiss), E og D, oppover med C og igjen nedover med F og C.
• Noen klarer de dypeste tonene helt fint, mens andre kan bruke noen måneder på å bli komfortable.
• De fire dypeste tonene Ciss, C, H og B er utfordrende toner på obo, særlig å spille svakt.
• Etter ett år har mange oboister et omfang fra C1 til C3, og en komfortsone fra E1 til G2.

Sjekkliste / enkle reparasjoner

• Sjekk at oboen er riktig satt sammen. Sjekk koblingene mellom øvre og nedre del.
• Sjekk om fjærer kan ha hoppet av. Disse hukes lett på igjen ved hjelp av skrutrekker eller lignende.
• Det kan være vanskelig å vite om problemet er røret eller instrumentet.
  • Prøv først å bytte rør.
  • Selv om røret virket i begynnelsen av øvelsen, kan det ha fått en sprekk eller blitt utett.

Klarinett – Geir Østby

De fleste åtte- til tiåringer som begynner å spille klarinett, har utfordringer med at instrumentet er stort og tungt. Samtidig kan det være enklere å få lyd i en klarinett enn mange andre blåseinstrumenter. Sørg alltid for at unge musikanter får føle mestring. Tenk godt igjennom elevens forutsetninger for å lykkes før man introduserer nye elementer.

Viktige elementer for nybegynneren

• Pass på at instrumentet holdes riktig fra starten.
• En god halsreim vil hjelpe på håndstillingen.
• Klarinetten kan holdes med høyre hånd rundt pærestykket i starten.
• Tommelstøtten kan holdes mellom tommel- og pekefinger
  • Begrenser omfanget fra C1 til Bb1 – tonene som kan spilles med venstre hånd.
• Det kan kjøpes gummiknotter til tommelstøtten som gir mindre press mot tommelen.
• Spill korte perioder av gangen.
• Bruk et klarinettstativ når instrumentet ikke er i bruk.

Det finnes klarinetter som er mindre enn den vanlige Bb-klarinetten. Både ess-klarinett og Lyon C-klarinett kan være et alternativ for de ferske musikantene.

Oppstartstoner og omfang

• Klarinettister lærer vanligvis E1 først.
• Det første semesteret bør man vanligvis begrense seg til et omfang fra lille G til Bb1.
• Vent med de «lange grepene», lille E til lille G og H1 til D2, til fysikken og motorikken er på plass.

Rør/flis

Klarinettrørene bør spilles inn før bruk. Da holder de bedre. Spill på røret i 5 minutter og la det tørke til neste dag. Musikantene må ha flere rør som de bytter på å bruke.

Om en musikant skal bruke rør nr. 1, 2, 3 eller halve nummer imellom, avhenger av flere ting:

• Forskjellige munnstykker har forskjellig åpning. Dermed krever de forskjellige rør.
• Musikantens lufttrykk
• Musikantens muskulatur

Dermed er det slik at det kan passe med rør nr. 1 til en aspirant, mens en annen kanskje må spille på nr. 2 ½.

Saxofon – Ragnhild Holm

Det finnes mange instrumenter i saxofon-familien, og de vanligste i skolekorps er altsaxofon i Ess, tenorsaxofon i B, og i en del skolekorps, barytonsaxofon i Ess.

Viktige elementer for nybegynneren

• Bruk halsreim med krok som kan lukkes. Da faller ikke saxofonen av kroken.
• Sele anbefales for de minste musikantene og for de som spiller tenor- og barytonsaxofon.
• Tommelen på venstre hånd ligger halvveis mot oktavklaffen. Vipp med tommelen og ikke løft den ved oktavspill.
• Tommelen på høyre hånd støttes under kroken. Saxofonen skal ikke løftes med tommelen.
• Sett overtennene mot munnstykket, underleppen over tennene og lukk munnen. Åpne kun i munnvikene ved innpust.
• Sjekk munnstykketonen for å få riktig intonasjon, blås kun i munnstykket uten munnrøret på.
  • Altsaxofon: munnstykketone i natura bør ligge rundt B (kan være ½ tone over eller under).
  • Tenorsaxofon: munnstykketone i natura bør ligge rundt G (kan være ½ tone over eller under).
• Det er viktig at musikantene spiller mye legato til å begynne med. Da får de bedre munnstilling og bruker luften bedre.
• Bruk rør nr. 2 ½ (unntaksvis nr. 2) og øk deretter til nummer 3 og evt. 3 ½ ved bruk av et klassisk munnstykke.

Oppstartstoner og omfang

• Saxofonister begynner vanligvis med C2 (som er uten oktavklaff).
• Deretter kommer H1, A1 og G1 før man fortsetter nedover til D1.
• C1 kan være vanskelig å få til med små fingre.
• Vent med å bruke oktavklaff. Når denne er innført vil et register fra C1 til C3 være enkelt å spille for de fleste.

Vibrato

Det er vanlig å spille vibrato på saxofon, men dette er såpass krevende at jeg anbefaler instrumental-læreren å jobbe med vibratospillet. Munnstillingen må være meget stabil, og elevene må spille med god luftbruk og intonasjon før en kan begynner med vibratospill.

Saxofonister som ikke kan spille godt nok vibrato, har ofte for lav intonasjon. Da er det bedre å spille uten vibrato i samspillet.

Fagott – Tor Selmer

De fleste åtte- til tiåringer som begynner å spille fagott, har utfordringer med at instrumentet er stort, tungt og langt. Derfor er det nå laget fagotter tilpasset barn i alle aldre. Det er lett å få lyd i alle fagottene, og man bruker det samme røret på alle instrumentene.

• Oktavfagott stemt i C, klinger én oktav lysere enn voksenfagott, fem til sju år.
• Kvintfagott stemt i G, seks til åtte år.
• Barnefagott stemt i C, omfang ned til store C, åtte til elleve år.
• Voksenfagott tilpasset små hender stemt i C, omfang ned til kontra B, fra ti år og oppover.
• Voksenfagott for store hender stemt i C, omfang ned til kontra B, fra elleve år og oppover.

Barnefagotten egner seg bedre enn kvintfagotten i korps siden den er stemt i C og har en mye større klang. Fagottene egner seg ikke så godt marsjere med pga. instrumentets form, med det lange, tynne s-formede metallrøret. Dette kan skade musikanten hvis fagotten får et slag.

Viktige elementer for nybegynneren

• For oktavfagott og kvintfagott brukes bæresele.
• For barnefagott og voksenfagott brukes også bæresele når man står, mens når man sitter brukes sitterem, evt. halsrem rundt låret som sitterem.
• Belastningen på venstre arm og hånd kan være stor i begynnelsen. Spill derfor i korte perioder av gangen.
• Bruk et fagottstativ når instrumentet ikke er i bruk og ta av essen (det s-formede metallrøret). Pakk evt. instrumentet ned i kassen hvis stativ mangler.
• Ta av essen når instrumentet skal bæres. Putt essen opp i sjallstykket.
• Løft alltid instrumentet med minst en hånd på den nederste delen, støvelen, slik at ingen deler av fagotten faller av.

Oppstarttoner og omfang

• Fagottister lærer først c, d, e og f i lille oktav. Alle disse tonene spilles med venstre hånd.
• Etter et par uker legger de på høyre hånd og spiller ned til store F. Stykker i F-dur passer best i begynnelsen, hvis tonene er innenfor denne oktaven.
• Ni- til tiåringer spiller vanligvis helt ned til store C og opp til C1, etter ett semester.
• Fagottistene lærer C-dur, F-dur, G-dur, B-dur, D-dur og Ess-dur i prioritert rekkefølge.

Rør

• Fagottrørene bør være lettspilte i starten.
• Musikantene bør ha minst tre spillbare rør som de bytter på å bruke.
• Rørene bør legges ca. 2 min. i vann før man spiller på dem. La ikke røret ligge for lenge i vann.
• La røret tørke helt når det ikke er i bruk. Unngå at rørboksen blir liggende innpakket i plast. Det er luftehull på siden av rørboksen. Hvis ikke, kan rørene få soppskader.
• Røret tas av fagotten, mens man fremdeles sitter, og puttes i munnen eller rett i rørboksen før man gjør noe annet.
• Spenningen i røret kan justeres ved at man klemmer på messingtrådene med en tang.
• Blås i røret med myke lepper før man setter det på fagotten. Da skal det komme en ”skratsjelyd”. Da vibrerer begge bladene og man får ut vannet av røret.